Hjem

Neste Stopp; Skeiane

VEKST OG UTFORDRINGER
Sandnes er en av de raskest voksende kommunene i landet og gikk nettopp forbi Tromsø i størrelse. Veksten byr på to betydelige utfordringer. Den ene er et økende investeringsbehov i offentlige tjenester og infrastruktur. Disse er i ferd med å bli så store at det kan bli kritisk for kommuneøkonomien. Den andre utfordringen er endringskraften i veksten. I sentrum er det store omveltninger; en ny by vokser frem, midt i den gamle. Den nye byen introduserer en ny bymessig skala og utfordringen er gamle strukturer rives og lokale fortellinger viskes ut, uten at de erstattes av meningsfulle nye.

Et svar på den første utfordringen ligger i en effektiv utnyttelse av eksisterende og tilførte ressurser.
Den andre utfordringen kan kanskje best besvares med å bygge den nye byen på eksisterende strukturer og å videreføre de lokale fortellinger i det nye.

Dette prosjektet forsøker å gi svar på begge utfordringer.

LOKALE FORTELLINGER
De stedstilknyttede fortellinger bor i fysiske strukturer som bærere av kollektive minner. Dette stedets identitet er knyttet til områdets ulike roller som innfallsport til Sandnes opp gjennom historien; fra handelssted til bank- og forvaltningssted. Områdets viktigste strukturer er Rådhuset og Jærveien, Haakon 7 gate og stasjonen, gravlundene og Skeianetunet med begynnelsen på Sandvedparken.

Det er viktig å sikre en kontinuitet for disse strukturene i det nye som kommer. Sandnes er en ung by med få kulturminner. Derfor må Rådhusets nye bruk sikre at anleggets verdighet ivaretas.

FORSTERKE URBANE KVALITETER
Sverre Pedersen vakre og avklarte byplaner har satt spor i mange norske byer. En liten rest finnes i fremdeles Haakon 7 gate. Denne aksen har inspirert dette prosjektets byplangrep, hvor vi nettopp dyrker klassiske byrom. Vi tror det kan være en effektiv strategi for å sikre kvalitet og mening i det nye; slik at det som i dag er utflytende ikke bare går over til å bli intetsigende tett.

STRATEGISK LOKALISERING
Hele regionen er i vekst. Jernbanen danner en stadig viktigere ryggrad. At Sandnes stasjon ligger til området er en betydelig, men uutnyttet ressurs. Da stasjonen Sandnes sentrum ble bygget var det en forutsetning at gamle Sandnes stasjon med tiden skulle nedlegges og en ny bygges lengre
sør, for å få større avstand mellom stoppene.

I mellomtiden har Jærbanen hatt en rivende utvikling. Nå planlegges dobbeltsporet helt til Egersund. Sannsynligvis vil fremtiden bringe langt flere stopp langs banen. Slik Stavanger har 2 min mellom Sentrum og Paradis har Sandnes 2 min mellom Sentrum og Skeiane. Fremover vil nytt togmateriell bedre intercitymulighetene med hyppige stopp, mens regiontog vil betjene hovedstopp. Dette taler mot flytting av stasjonen, og for en komplettering av nettet.

En viktig faktor i dette er den betydelige veksten i området. Det er en omfattende boligbygging inn mot sentrum og i tillegg et stort omdanningspotensial i Bruelandsområdet. Dette gir behov for opprettholdelse av stasjonen.

Området har også meget god beliggenhet i forhold veinettet; med Jærveien gjennom, kort fra E39 og Oals gate. Sammen med beliggenhet i sentrumsranden er dette elementer som gjør området ypperlig til næringslokalisering.

BÆREKRAFT
Høy arbeidsplasskonsentrasjon ved knutepunktene er en målsetting både nasjonalt, regionalt og lokalt. Det gir effektiv utnyttelse av kollektivtransport. Miljøperspektivet forsterkes ved å utnytte eksisterende ressurser; Jærbanen, byrom og bebyggelse. I stedet for å bruke store ressurser på å etablere nye strukturer kompletteres området gjennom gjenbruk av bygninger og infrastruktur.

Fortetting er et av de viktigste elementene i bærekraftig byutvikling, men det er viktig at byveksten følges opp av bymessige kvaliteter. Den tette byen har behov for attraktive offentlige rom og et aktivt gateliv. Økt tetthet gir også behov for å øke tilgjengeligheten til parker og rekreative områder.

Dette prosjektet har som ambisjon å sikre både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.

RÅDHUSET
Ny bruk av Rådhuset er en nøkkel i denne sammenheng. Utfordringen er å sikre den bygningsmessige verdigheten; finne en ny funksjon som kan bære denne. En funksjon som tillater komplettering av eksisterende anlegg. Tilbygget fra åtti-tallet gjør at det i dag fremstår som uferdig.

Byggets eldste del er tegnet av arkitektene Gustav Helland og Endre Årreberg og stod ferdig i 1961. Sammen med parken tegnet av Fosså og Skjold utgjør det et anlegg med en rolig og tydelig monumentalitet. Det enkle ytre gir et godt utgangspunkt å bygge videre på.

Byggets interiør har mange kvaliteter som bør videreføres. Den vakre trappen som slynger seg åpent opp gjennom etasjene, et delikat terrazzogulv som er nesten uslitt etter femti år og rådhussal som har flotte romkvaliteter.

Det er vanskelig å tenke at bygget skal huse en tradisjonell skole. Den vil innebære en høy slitasje og ha andre rombehov, som sannsynligvis vil måtte presse eksisterende struktur.

Men anlegget er velegnet for vår tids nye skoler; kurs- og konferansesenter. Utdanning og informasjonsutveksling er i stor vekst. Konferansehotell bygges ikke lengre på eksotiske, naturskjønne steder, men i byene, nær kuntepunkt. De skal være enkle å nå. Reisetid er viktig når kursene blir kortere og hyppigere. Med 15 min avstand fra flyplassen og et betydelig og meget dynamisk omland er dette en aktuell funksjon.

Det er betydelig hotellvekst i de norske byområdene. To eksempler som kan tjene som modell er Clarion Congress, på Brattøra i Trondheim og Clarion Air ved Sola flyplass. Begge med en betydelig mengde rom, stor konfreransesal, møte og utstillingsfasiliteter.

Hotellfunksjonen vil kunne ivareta byggets verdighet - og samtidig tilføre elementer som kompletterer anlegget. Bruken vil ikke endre eller slite ned de vakre interiørelementene, men tvert i mot gjøre dem tilgjengelige for flere.

BYPLANSTRATEGI
Prosjektet er bygget opp rundt 3 byrom eller bymessige romligheter. Dette gir en enkel, lett lesbar plan som er enkel å kommunisere for de ulike aktører involvert i realiseringsprosessen.

De 3 bymessige romlighetene er

- Aksen mellom stasjonen og konferansesenteret, som er en forsterkning av Haakon7s gate. Gata opparbeides med parksone og tverrforbindelsene styrkes. Skeianeparken/Sandvedparken rustes opp.

- Komplettering av rådhusanlegget gjennom til- og påbygg, som forsterker karakteren av frittliggende parkbebyggelse. Et klart visuelt landemerke langs Jærveien som gir anlegget en samtidsidentitet.

- Parkmessig bebyggelse sør for rådhuset, som gir grønt fellesrom og knytter an mot det grønne i omgivelsene.

De 3 romlighetene knyttes sammen gjennom overlappende byrom og forsterkede tverrforbindelser.

VEKST OG UTFORDRINGER
Sandnes er en av de raskest voksende kommunene i landet og gikk nettopp forbi Tromsø i størrelse. Veksten byr på to betydelige utfordringer. Den ene er et økende investeringsbehov i offentlige tjenester og infrastruktur. Disse er i ferd med å bli så store at det kan bli kritisk for kommuneøkonomien. Den andre utfordringen er endringskraften i veksten. I sentrum er det store omveltninger; en ny by vokser frem, midt i den gamle. Den nye byen introduserer en ny bymessig skala og utfordringen er gamle strukturer rives og lokale fortellinger viskes ut, uten at de erstattes av meningsfulle nye.

Et svar på den første utfordringen ligger i en effektiv utnyttelse av eksisterende og tilførte ressurser.
Den andre utfordringen kan kanskje best besvares med å bygge den nye byen på eksisterende strukturer og å videreføre de lokale fortellinger i det nye.

Dette prosjektet forsøker å gi svar på begge utfordringer.

LOKALE FORTELLINGER
De stedstilknyttede fortellinger bor i fysiske strukturer som bærere av kollektive minner. Dette stedets identitet er knyttet til områdets ulike roller som innfallsport til Sandnes opp gjennom historien; fra handelssted til bank- og forvaltningssted. Områdets viktigste strukturer er Rådhuset og Jærveien, Haakon 7 gate og stasjonen, gravlundene og Skeianetunet med begynnelsen på Sandvedparken.

Det er viktig å sikre en kontinuitet for disse strukturene i det nye som kommer. Sandnes er en ung by med få kulturminner. Derfor må Rådhusets nye bruk sikre at anleggets verdighet ivaretas.

FORSTERKE URBANE KVALITETER
Sverre Pedersen vakre og avklarte byplaner har satt spor i mange norske byer. En liten rest finnes i fremdeles Haakon 7 gate. Denne aksen har inspirert dette prosjektets byplangrep, hvor vi nettopp dyrker klassiske byrom. Vi tror det kan være en effektiv strategi for å sikre kvalitet og mening i det nye; slik at det som i dag er utflytende ikke bare går over til å bli intetsigende tett.

STRATEGISK LOKALISERING
Hele regionen er i vekst. Jernbanen danner en stadig viktigere ryggrad. At Sandnes stasjon ligger til området er en betydelig, men uutnyttet ressurs. Da stasjonen Sandnes sentrum ble bygget var det en forutsetning at gamle Sandnes stasjon med tiden skulle nedlegges og en ny bygges lengre
sør, for å få større avstand mellom stoppene.

I mellomtiden har Jærbanen hatt en rivende utvikling. Nå planlegges dobbeltsporet helt til Egersund. Sannsynligvis vil fremtiden bringe langt flere stopp langs banen. Slik Stavanger har 2 min mellom Sentrum og Paradis har Sandnes 2 min mellom Sentrum og Skeiane. Fremover vil nytt togmateriell bedre intercitymulighetene med hyppige stopp, mens regiontog vil betjene hovedstopp. Dette taler mot flytting av stasjonen, og for en komplettering av nettet.

En viktig faktor i dette er den betydelige veksten i området. Det er en omfattende boligbygging inn mot sentrum og i tillegg et stort omdanningspotensial i Bruelandsområdet. Dette gir behov for opprettholdelse av stasjonen.

Området har også meget god beliggenhet i forhold veinettet; med Jærveien gjennom, kort fra E39 og Oals gate. Sammen med beliggenhet i sentrumsranden er dette elementer som gjør området ypperlig til næringslokalisering.

BÆREKRAFT
Høy arbeidsplasskonsentrasjon ved knutepunktene er en målsetting både nasjonalt, regionalt og lokalt. Det gir effektiv utnyttelse av kollektivtransport. Miljøperspektivet forsterkes ved å utnytte eksisterende ressurser; Jærbanen, byrom og bebyggelse. I stedet for å bruke store ressurser på å etablere nye strukturer kompletteres området gjennom gjenbruk av bygninger og infrastruktur.

Fortetting er et av de viktigste elementene i bærekraftig byutvikling, men det er viktig at byveksten følges opp av bymessige kvaliteter. Den tette byen har behov for attraktive offentlige rom og et aktivt gateliv. Økt tetthet gir også behov for å øke tilgjengeligheten til parker og rekreative områder.

Dette prosjektet har som ambisjon å sikre både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.

RÅDHUSET
Ny bruk av Rådhuset er en nøkkel i denne sammenheng. Utfordringen er å sikre den bygningsmessige verdigheten; finne en ny funksjon som kan bære denne. En funksjon som tillater komplettering av eksisterende anlegg. Tilbygget fra åtti-tallet gjør at det i dag fremstår som uferdig.

Byggets eldste del er tegnet av arkitektene Gustav Helland og Endre Årreberg og stod ferdig i 1961. Sammen med parken tegnet av Fosså og Skjold utgjør det et anlegg med en rolig og tydelig monumentalitet. Det enkle ytre gir et godt utgangspunkt å bygge videre på.

Byggets interiør har mange kvaliteter som bør videreføres. Den vakre trappen som slynger seg åpent opp gjennom etasjene, et delikat terrazzogulv som er nesten uslitt etter femti år og rådhussal som har flotte romkvaliteter.

Det er vanskelig å tenke at bygget skal huse en tradisjonell skole. Den vil innebære en høy slitasje og ha andre rombehov, som sannsynligvis vil måtte presse eksisterende struktur.

Men anlegget er velegnet for vår tids nye skoler; kurs- og konferansesenter. Utdanning og informasjonsutveksling er i stor vekst. Konferansehotell bygges ikke lengre på eksotiske, naturskjønne steder, men i byene, nær kuntepunkt. De skal være enkle å nå. Reisetid er viktig når kursene blir kortere og hyppigere. Med 15 min avstand fra flyplassen og et betydelig og meget dynamisk omland er dette en aktuell funksjon.

Det er betydelig hotellvekst i de norske byområdene. To eksempler som kan tjene som modell er Clarion Congress, på Brattøra i Trondheim og Clarion Air ved Sola flyplass. Begge med en betydelig mengde rom, stor konfreransesal, møte og utstillingsfasiliteter.

Hotellfunksjonen vil kunne ivareta byggets verdighet - og samtidig tilføre elementer som kompletterer anlegget. Bruken vil ikke endre eller slite ned de vakre interiørelementene, men tvert i mot gjøre dem tilgjengelige for flere.

BYPLANSTRATEGI
Prosjektet er bygget opp rundt 3 byrom eller bymessige romligheter. Dette gir en enkel, lett lesbar plan som er enkel å kommunisere for de ulike aktører involvert i realiseringsprosessen.

De 3 bymessige romlighetene er

- Aksen mellom stasjonen og konferansesenteret, som er en forsterkning av Haakon7s gate. Gata opparbeides med parksone og tverrforbindelsene styrkes. Skeianeparken/Sandvedparken rustes opp.

- Komplettering av rådhusanlegget gjennom til- og påbygg, som forsterker karakteren av frittliggende parkbebyggelse. Et klart visuelt landemerke langs Jærveien som gir anlegget en samtidsidentitet.

- Parkmessig bebyggelse sør for rådhuset, som gir grønt fellesrom og knytter an mot det grønne i omgivelsene.

De 3 romlighetene knyttes sammen gjennom overlappende byrom og forsterkede tverrforbindelser.